Bokmålsordboka
panjabi, pandsjabi
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en pandsjabi | pandsjabien | pandsjabier | pandsjabiene |
| en panjabi | panjabien | panjabier | panjabiene | |
| intetkjønn | et panjabi | – | – | – |
| et panjabi | ||||
Uttale
pandsjaˊbiOpphav
av persisk panj ‘fem’ og ab ‘elv’ og engelsk Punjabi, Panjabi; av navnet på området Panjab i det nordlige India og PakistanBetydning og bruk
indoarisk språk hovedsakelig brukt i India og Pakistan